Velkommen til Kald Krig II*

johangaltung

Bush d.y. (en mann som ikke ble valgt men blir utvalgt av en Hoeyesterett delvis utpekt av faren er ikke president) har hittil gjort åtte feil med tunge konsekvenser for USA og resten av oss:

1. Fortsatt bombing og sanksjoner mot det noedlidende irakske folk, med sterke reaksjoner i alle arabiske/islamske land;

2. Sanksjoner mot et av verdens fattigste land, Afghanistan fordi USA har problemer med en person de en gang stoettet (bin Laden). Som Chalmers Johnson papeker i sin briljante Blowback (Hevn) er terrorisme som regel hevn for amerikansk statsterrorisme, og den er det mye av, altsa stadig oekende terrorisme i kommende år.

3. Veto mot observatoerer i den kronisk betente Israel-Palestina situasjonen, stoettet av feige allierte som “avholder seg”.

Til varig erindring: FNs Sikkeretsrad har fire kristne og ett konfusiansk medlem, intet av de 56 muslimske land er med. Hvordan vile vi ha reagert pa fire muslimske land, og Kina?

4. Et gigantisk skattereduksjonsprogram for de rike akkurat når misforholdet mellom finans-økonomi og produktiv økonomi utvikler seg til den krisen vi vel alle har ventet pa tyder pa sterkt svekket virkelighetssans. Amerikanere har pantsatt sine hus for a kunne spekulere; nå sitter mange med tap, huslån og uten jobb. Dette er allerede ganske mye pa sa kort tid. Dertil kommer:

5. Drapet pa fredsprosessen i Korea, sunshine ble sunset – fordi USA hater at andre løser konflikter og til og med ikke-militaert, og fordi det trenger Nord-Korea som busemann og paskudd for base i Syd-Korea.

6. Spionfly langs Kinas kyst – hva om Kina gjorde det samme langs Kalifornia? Instrumentene er sa gode at internasjonalt farvann holder. USA beklager, men unnskylder aldri, heller ikke nar de dreper italienske skiturister og japanske sjøfolk med fly som flyr for lavt og ubåter som kjører for hoeytt. Umodent.

7. NMD, rakett-skjoldet som påstås å være et forsvarsvapen. Langt ifra, tror man det forstår man lite. De farligste land i verden (vikingene i sin tid, mongolene, England) kombinerer offensive vapen med et defensivt opplegg som gjoer dem usarbare. USA hadde to hav, et vennligt Kanada, et kastrert Mexico etter at USA stjal halve landet krigen 1846-48. Idag tenker de pa verdensrommet hvor de for tiden er helt suverene; imorgen pa tunneller under USA.

Hva er det som ligger bak alt dette?

Verdensherredømme, naturligvis; og troen pa at et “fritt marked” som er med pa a drepe 100,000 av sult hver dag, og amerikansk “demokrati”, er loesningen pa alle problemer. Gore Vidal har en interessant og vel underbygget hypotese i The Modern Age om president Wilson som provoserte et tysk angrep slik at et motvillig USA kunne delta i 1. verdenskrig, vinne den og opprette et internasjonalt regime, Folkeforbundet, som instrument.

President Roosevelt ønsket a konkurrere og provoserte japanerne til et Pearl Harbor han visste om, vant krigen og opprettet et FN med den samme hensikt. Wilsons tragedie var at Senatet ikke ratifiserte, Roosevelts at han døde i april og ikke fikk oppleve FNs Dag.

Men Roosevelt fikk fra Joint Chiefs of Staff i 1944 det han ønsket: base-bibelen, JCS 570/2, som anbefaler baser vest og øst for det euro-asiatiske rom. Siden ble de til NATO i vest og AMPO (den japansk-amerikanske sikkerhetspakt med Syd-Korea og Taiwan som de facto medlemmer i øst), og TIAP for the Americas.

Den fatale utvidelsen av NATO østover og AMPO vestover kom i 1996. I Europa ble det ny NATO-debatt om utvidelsen og den nye strategien, offensiv intervensjon overalt under ulike påskudd; i Japan AMPO-debatt omkring samme emner. Denne artikkel er et forsøk på å få debattene i Øst og Vest til å møtes, for Washingtons mål er krystallklart: en knipetang rundt Eurasia.

Hvorfor? Hundreår-gamnmel geopolitisk tankegang om “the world island”, Eurasia, som ogsa er roten til alt ondt (marxisme, maoisme, stats-shinto og japansk militarisme, islamsk fundamentalisme). Av de som var i USAs tjeneste men ogsa hadde sine egne mål (Sawimbi, Aideed, Noriega, Pol Pot, Saddam, bin Laden) er halvparten fra Eurasia. Og angsten for land nr. 2, 3 og 4 hvis man er nr. 1. Det er et hovedtema for internasjonale studier i USA–altså Kina, Russland og India (og EU). Hva gjorde så de?

De handlet raskt, under russisk ledelse. Konflikter ble løst mellom Russland og Kina, russiske vapen i store mengder ble solgt til begge, Irak og Iran hører med i bildet og antallet incidents, spionasje og utvisninger økte kraftig. Kald Krig = rustningsspiral + polarisering. Vi er der allerede.

USA er på en politisk linje hvis dumhet males i Versailles- enheter; og uten diskusjon, unntatt i Moskva-Beijing-New Delhi (med 40% av menneskeheten). Det eneste gode er at Kashmir vel står foran sin løsning, Pakistan er stadig mer skeptisk til USA, og er ogsa i klemmen. Eurasia trues og må stå samlet.

Men det er fortsatt manøverrom for USA. Etter Walker’s Racak-løgn i likhet med kuvøse-løgnen og andre falske vitne-utsagn organisert av reklamebyrået Hill & Knowlton for a utløse Gulf-krigen (norske politikere og puddel-media hopper pa alt sammen) oppnådde USA sitt krigsmål: basen Bondsteel med Sentral- Asia kapasitet 20 km syd for Pristina, og privatisering av Trepca-minene.

Det ville vaere i tråd med dette om de fant påskuddet til invasjon av Afghanistan med en base mellom Herat og den iranske grense. I mellomtiden snakkes det om “Guam- landene” Moldvaia-Ukraina-Azerbaidjan og Uzbekhistan, baser i de to siste (Guam er en kjempe-militaerbase), manoevrer i Kazakhstan.

Hele denne enorme krisen har ett navn. Navnet er USA.

* Fra Klassekampen 17. april 2001

Share

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Related Posts

“En dag som berättigar till fest”, utropade den London-baserade al-Quds al-Arabi efter FN:s eldupphörresolution, “eftersom detta är första gången som Israel accepterar ett FN-beslut från en position som besegrad och inte som segrare”. Att ett arabisk-israeliskt krig för en gångs skull slutat med arabisk seger, är en helt dominerade åsikt i arabiska medier. Al-Quds al-Arabi tillåter sig att drömma om att det israeliska nederlaget skall leda till massflykt från Israel. Men i nästa andetag påminner tidningen om att Israel aldrig brukar genomföra sina internationella åtaganden och varnar för att förlorarna, liksom tidigare, kan hämnas genom att provocera fram inbördeskrig i Libanon. Med tanke på de otaliga massmediala vittnesmålen om det libanesiska folkets eniga motståndskraft förefaller risken för inre stridigheter i det sargade landet just nu liten. Men visst kan man urskilja nyansskillnader i libanesiska tidningar. Vänsterorganet al-Safir uppfattar FN-resolutionen som en komplott i syfte att rädda Israel från ännu större...
A donors’ conference, co-sponsered by the Burundian government, the Belgian government and UNDP will be held in Brussels January 12-13, 2004. This PressInfo offers a perspective on its urgency. See also TFF’s new Burundi Forum. Imagine for a moment that politics is about goodness and generosity. Where could a few million dollars of government aid and a few civil society organisations – guaranteed – win the hearts of extremely poor millions who want peace and already work hard to achieve it after 10 years of war and genocide? The answer is Burundi, the heart-shaped country in the heart of Africa. Burundi makes a good story from Africa. But what does the world know about Burundi, its problems and struggles? Burundi’s tough reality Here are the basic facts. Burundi’s population is about 7 million and it is number 171 out of the 175 countries on the UNDP’s human development index. Their life...
Peace is promoted by constructive proposals and dialogue Four preceding PressInfos have expressed concern over — and criticised — the ongoing, militarisation of the EU. Some will say: but there are no alternatives. We believe that there are always alternatives, that democracies are characterised by alternatives and choice, and that openly discussed alternatives will improve the quality and legitimacy of society’s decision–making. In addition, it is an intellectual and moral challenge to not only criticise but also be constructive. If we only tell people that we think they are wrong, they are not likely to listen. However, if we say: what are your views on this set of ideas and steps? — we may sometimes engage them in dialogue and sow a seed. Most people in power circles live their daily lives in in a time frame and a social space where certain ideas, viewpoints and concepts are just not...

Recent Articles

“En dag som berättigar till fest”, utropade den London-baserade al-Quds al-Arabi efter FN:s eldupphörresolution, “eftersom detta är första gången som Israel accepterar ett FN-beslut från en position som besegrad och inte som segrare”. Att ett arabisk-israeliskt krig för en gångs skull slutat med arabisk seger, är en helt dominerade åsikt i arabiska medier. Al-Quds al-Arabi tillåter sig att drömma om att det israeliska nederlaget skall leda till massflykt från Israel. Men i nästa andetag påminner tidningen om att Israel aldrig brukar genomföra sina internationella åtaganden och varnar för att förlorarna, liksom tidigare, kan hämnas genom att provocera fram inbördeskrig i Libanon. Med tanke på de otaliga massmediala vittnesmålen om det libanesiska folkets eniga motståndskraft förefaller risken för inre stridigheter i det sargade landet just nu liten. Men visst kan man urskilja nyansskillnader i libanesiska tidningar. Vänsterorganet al-Safir uppfattar FN-resolutionen som en komplott i syfte att rädda Israel från ännu större...
Greenland – the world’s largest island, a continent of its own with only 57.000 inhabitants. I visited it for the first time in May 2005. I flew across the inland ice to Nuuk, the tiny capital with some 14.000 inhabitants. I was overwhelmed by the pride and kindness of everyone I met as well as by the unique natural beauty. Unfortunately, due to weather conditions during my ten-day stay I could get nowhere else but Nuuk. Fortunately, however, among those I met was Gitte Arvegaard, a Danish lawyer and negotiator employed by the local government, Greenland Home Rule. She turned out to be an enthusiastic photographer with a lot of pictures taken during various trips around Greenland. So this Greeland series is the result of our cooperative effort. We both hope you enjoy it and are stimulated to visit Greenland – about which you may read more here. Finally, if you want to...
 Jan Oberg’s storyof how he met Sir Paul Liverpool – where else to meet Paul McCartney? Paul’s old class mate and TFF Associate, Jonathan Power introduced me to Paul McCartney in Liverpool at an informal reception. It was held at what used to be their school, now the Liverpool Institute for Performing Arts and we were there to celebrate that Jonathan had written Amnesty International’s 40th Anniversary book. This happy event for “righting wrongs and writing songs” gave me an opportunity to meet Paul and tell him about TFF and get straight to the matter: would he consider making a donation in support of our work for peace? While I was probably the only one with such a wish that day, I was certainly not the only one who wanted to shake hands and talk with him. In the last minutes before Paul was to leave, Jonathan brought us together and we got about three...

TFF on Substack

Discover more from TFF Transnational Foundation & Jan Oberg.

Most Popular

“En dag som berättigar till fest”, utropade den London-baserade al-Quds al-Arabi efter FN:s eldupphörresolution, “eftersom detta är första gången som Israel accepterar ett FN-beslut från en position som besegrad och inte som segrare”. Att ett arabisk-israeliskt krig för en gångs skull slutat med arabisk seger, är en helt dominerade åsikt i arabiska medier. Al-Quds al-Arabi tillåter sig att drömma om att det israeliska nederlaget skall leda till massflykt från Israel. Men i nästa andetag påminner tidningen om att Israel aldrig brukar genomföra sina internationella åtaganden och varnar för att förlorarna, liksom tidigare, kan hämnas genom att provocera fram inbördeskrig i Libanon. Med tanke på de otaliga massmediala vittnesmålen om det libanesiska folkets eniga motståndskraft förefaller risken för inre stridigheter i det sargade landet just nu liten. Men visst kan man urskilja nyansskillnader i libanesiska tidningar. Vänsterorganet al-Safir uppfattar FN-resolutionen som en komplott i syfte att rädda Israel från ännu större...
Greenland – the world’s largest island, a continent of its own with only 57.000 inhabitants. I visited it for the first time in May 2005. I flew across the inland ice to Nuuk, the tiny capital with some 14.000 inhabitants. I was overwhelmed by the pride and kindness of everyone I met as well as by the unique natural beauty. Unfortunately, due to weather conditions during my ten-day stay I could get nowhere else but Nuuk. Fortunately, however, among those I met was Gitte Arvegaard, a Danish lawyer and negotiator employed by the local government, Greenland Home Rule. She turned out to be an enthusiastic photographer with a lot of pictures taken during various trips around Greenland. So this Greeland series is the result of our cooperative effort. We both hope you enjoy it and are stimulated to visit Greenland – about which you may read more here. Finally, if you want to...
 Jan Oberg’s storyof how he met Sir Paul Liverpool – where else to meet Paul McCartney? Paul’s old class mate and TFF Associate, Jonathan Power introduced me to Paul McCartney in Liverpool at an informal reception. It was held at what used to be their school, now the Liverpool Institute for Performing Arts and we were there to celebrate that Jonathan had written Amnesty International’s 40th Anniversary book. This happy event for “righting wrongs and writing songs” gave me an opportunity to meet Paul and tell him about TFF and get straight to the matter: would he consider making a donation in support of our work for peace? While I was probably the only one with such a wish that day, I was certainly not the only one who wanted to shake hands and talk with him. In the last minutes before Paul was to leave, Jonathan brought us together and we got about three...
Read More
Imagen-thumbnail-The-Transnational-1
“En dag som berättigar till fest”, utropade den London-baserade al-Quds al-Arabi efter FN:s eldupphörresolution, “eftersom detta är första gången som Israel accepterar ett FN-beslut från en position som besegrad och inte som segrare”. Att ett arabisk-israeliskt krig för en gångs skull slutat med arabisk seger, är en helt dominerade åsikt i arabiska medier. Al-Quds al-Arabi tillåter sig att drömma om att det israeliska nederlaget skall leda till massflykt från Israel. Men i nästa andetag påminner tidningen om att Israel aldrig brukar genomföra sina internationella åtaganden och varnar för att förlorarna, liksom tidigare, kan hämnas genom att provocera fram inbördeskrig i Libanon. Med tanke på de otaliga massmediala vittnesmålen om det libanesiska folkets eniga motståndskraft förefaller risken för inre stridigheter i det sargade landet just nu liten. Men visst kan man urskilja nyansskillnader i libanesiska tidningar. Vänsterorganet al-Safir uppfattar FN-resolutionen som en komplott i syfte att rädda Israel från ännu större...
Greenland – the world’s largest island, a continent of its own with only 57.000 inhabitants. I visited it for the first time in May 2005. I flew across the inland ice to Nuuk, the tiny capital with some 14.000 inhabitants. I was overwhelmed by the pride and kindness of everyone I met as well as by the unique natural beauty. Unfortunately, due to weather conditions during my ten-day stay I could get nowhere else but Nuuk. Fortunately, however, among those I met was Gitte Arvegaard, a Danish lawyer and negotiator employed by the local government, Greenland Home Rule. She turned out to be an enthusiastic photographer with a lot of pictures taken during various trips around Greenland. So this Greeland series is the result of our cooperative effort. We both hope you enjoy it and are stimulated to visit Greenland – about which you may read more here. Finally, if you want to...
p_mccartney_poem
 Jan Oberg’s storyof how he met Sir Paul Liverpool – where else to meet Paul McCartney? Paul’s old class mate and TFF Associate, Jonathan Power introduced me to Paul McCartney in Liverpool at an informal reception. It was held at what used to be their school, now the Liverpool Institute for Performing Arts and we were there to celebrate that Jonathan had written Amnesty International’s 40th Anniversary book. This happy event for “righting wrongs and writing songs” gave me an opportunity to meet Paul and tell him about TFF and get straight to the matter: would he consider making a donation in support of our work for peace? While I was probably the only one with such a wish that day, I was certainly not the only one who wanted to shake hands and talk with him. In the last minutes before Paul was to leave, Jonathan brought us together and we got about three...
Logo-Transnational
1942James Paul McCartney is born in Liverpool on June 18th. 1956Paul writes his first song, I Lost My Little Girl. 1957Paul meets John Lennon at St. Peter’s Church Fete, Woolton, Liverpool. He joins his first group, The Quarrymen and performs in his first gig at The New Clubmoor Hall, Liverpool, on October 18th. 1960Formation of The Beatles, who play residencies in Hamburg and at The Cavern in Liverpool. 1961First Beatles recordings issued in Germany, as the backing group for Tony Sheridan. 1962The first Beatles Parlophone recording, Love Me Do, reaches number 17 in the British charts. 1963The birth of Beatlemania. Please Please Me gives the group their first British Number 1. She Loves You cements their success. Please Please Me and With The Beatles albums released. 1964First triumphant American tour. The Beatles perform at the Royal Command Performance and release their first film, A Hard Day’s Night. Their single I...
Logo-Transnational
  Back to the series “Bujumbura, Burundi”
By JONATHAN POWER August 16, 2000 LONDON – Remember the summer of ’98? In the sweltering, torpid heat of a Roman august, charged with exhaust fumes, the international community gave its overwhelming approval to the establishment of an International Criminal Court that will enable those accused of “crimes against humanity” to be tried and, if convicted, sentenced. Only seven nations opposed or abstained from the motion, including Israel, China, India and the U.S.A. where the Pentagon had successfully waged bureaucratic guerrilla war to undermine the initially sympathetic stance of President Bill Clinton. Two years on we can now see what an epochal event that was. In a the stroke of 120 pens it changed the climate on political thuggery. After numerous half-starts and false starts ever since the Nuremberg and Tokyo trials that convicted the war criminals of the Second World War, the world at last had agreed en masse a common...