Bush d.y. (en mann som ikke ble valgt men blir utvalgt av en Hoeyesterett delvis utpekt av faren er ikke president) har hittil gjort åtte feil med tunge konsekvenser for USA og resten av oss:
1. Fortsatt bombing og sanksjoner mot det noedlidende irakske folk, med sterke reaksjoner i alle arabiske/islamske land;
2. Sanksjoner mot et av verdens fattigste land, Afghanistan fordi USA har problemer med en person de en gang stoettet (bin Laden). Som Chalmers Johnson papeker i sin briljante Blowback (Hevn) er terrorisme som regel hevn for amerikansk statsterrorisme, og den er det mye av, altsa stadig oekende terrorisme i kommende år.
3. Veto mot observatoerer i den kronisk betente Israel-Palestina situasjonen, stoettet av feige allierte som “avholder seg”.
Til varig erindring: FNs Sikkeretsrad har fire kristne og ett konfusiansk medlem, intet av de 56 muslimske land er med. Hvordan vile vi ha reagert pa fire muslimske land, og Kina?
4. Et gigantisk skattereduksjonsprogram for de rike akkurat når misforholdet mellom finans-økonomi og produktiv økonomi utvikler seg til den krisen vi vel alle har ventet pa tyder pa sterkt svekket virkelighetssans. Amerikanere har pantsatt sine hus for a kunne spekulere; nå sitter mange med tap, huslån og uten jobb. Dette er allerede ganske mye pa sa kort tid. Dertil kommer:
5. Drapet pa fredsprosessen i Korea, sunshine ble sunset – fordi USA hater at andre løser konflikter og til og med ikke-militaert, og fordi det trenger Nord-Korea som busemann og paskudd for base i Syd-Korea.
6. Spionfly langs Kinas kyst – hva om Kina gjorde det samme langs Kalifornia? Instrumentene er sa gode at internasjonalt farvann holder. USA beklager, men unnskylder aldri, heller ikke nar de dreper italienske skiturister og japanske sjøfolk med fly som flyr for lavt og ubåter som kjører for hoeytt. Umodent.
7. NMD, rakett-skjoldet som påstås å være et forsvarsvapen. Langt ifra, tror man det forstår man lite. De farligste land i verden (vikingene i sin tid, mongolene, England) kombinerer offensive vapen med et defensivt opplegg som gjoer dem usarbare. USA hadde to hav, et vennligt Kanada, et kastrert Mexico etter at USA stjal halve landet krigen 1846-48. Idag tenker de pa verdensrommet hvor de for tiden er helt suverene; imorgen pa tunneller under USA.
Hva er det som ligger bak alt dette?
Verdensherredømme, naturligvis; og troen pa at et “fritt marked” som er med pa a drepe 100,000 av sult hver dag, og amerikansk “demokrati”, er loesningen pa alle problemer. Gore Vidal har en interessant og vel underbygget hypotese i The Modern Age om president Wilson som provoserte et tysk angrep slik at et motvillig USA kunne delta i 1. verdenskrig, vinne den og opprette et internasjonalt regime, Folkeforbundet, som instrument.
President Roosevelt ønsket a konkurrere og provoserte japanerne til et Pearl Harbor han visste om, vant krigen og opprettet et FN med den samme hensikt. Wilsons tragedie var at Senatet ikke ratifiserte, Roosevelts at han døde i april og ikke fikk oppleve FNs Dag.
Men Roosevelt fikk fra Joint Chiefs of Staff i 1944 det han ønsket: base-bibelen, JCS 570/2, som anbefaler baser vest og øst for det euro-asiatiske rom. Siden ble de til NATO i vest og AMPO (den japansk-amerikanske sikkerhetspakt med Syd-Korea og Taiwan som de facto medlemmer i øst), og TIAP for the Americas.
Den fatale utvidelsen av NATO østover og AMPO vestover kom i 1996. I Europa ble det ny NATO-debatt om utvidelsen og den nye strategien, offensiv intervensjon overalt under ulike påskudd; i Japan AMPO-debatt omkring samme emner. Denne artikkel er et forsøk på å få debattene i Øst og Vest til å møtes, for Washingtons mål er krystallklart: en knipetang rundt Eurasia.
Hvorfor? Hundreår-gamnmel geopolitisk tankegang om “the world island”, Eurasia, som ogsa er roten til alt ondt (marxisme, maoisme, stats-shinto og japansk militarisme, islamsk fundamentalisme). Av de som var i USAs tjeneste men ogsa hadde sine egne mål (Sawimbi, Aideed, Noriega, Pol Pot, Saddam, bin Laden) er halvparten fra Eurasia. Og angsten for land nr. 2, 3 og 4 hvis man er nr. 1. Det er et hovedtema for internasjonale studier i USA–altså Kina, Russland og India (og EU). Hva gjorde så de?
De handlet raskt, under russisk ledelse. Konflikter ble løst mellom Russland og Kina, russiske vapen i store mengder ble solgt til begge, Irak og Iran hører med i bildet og antallet incidents, spionasje og utvisninger økte kraftig. Kald Krig = rustningsspiral + polarisering. Vi er der allerede.
USA er på en politisk linje hvis dumhet males i Versailles- enheter; og uten diskusjon, unntatt i Moskva-Beijing-New Delhi (med 40% av menneskeheten). Det eneste gode er at Kashmir vel står foran sin løsning, Pakistan er stadig mer skeptisk til USA, og er ogsa i klemmen. Eurasia trues og må stå samlet.
Men det er fortsatt manøverrom for USA. Etter Walker’s Racak-løgn i likhet med kuvøse-løgnen og andre falske vitne-utsagn organisert av reklamebyrået Hill & Knowlton for a utløse Gulf-krigen (norske politikere og puddel-media hopper pa alt sammen) oppnådde USA sitt krigsmål: basen Bondsteel med Sentral- Asia kapasitet 20 km syd for Pristina, og privatisering av Trepca-minene.
Det ville vaere i tråd med dette om de fant påskuddet til invasjon av Afghanistan med en base mellom Herat og den iranske grense. I mellomtiden snakkes det om “Guam- landene” Moldvaia-Ukraina-Azerbaidjan og Uzbekhistan, baser i de to siste (Guam er en kjempe-militaerbase), manoevrer i Kazakhstan.
Hele denne enorme krisen har ett navn. Navnet er USA.
* Fra Klassekampen 17. april 2001
